Onsdag 15.02.06 var jeg på foredrag på Fokus Hundeskole på Sandnes.

Det var med Turid Rugaas, og handlet om hundens språk, de dempende signaler.

Her kommer referat fra det, basert på notater tatt den kvelden.

"På talefot med hunden"

OBSERVERE

Det er viktig at man i hverdagen lærer seg å observere hunden. Dersom vi vet hva vi skal se etter er det lett å forstå dem.

FØLELSER

Mange sier at hunder har ikke følelser - det er feil! Hunder kan som oss bli redde, glade, sinna osv. Alle pattedyr er født med noe som kalles det "limbiske system" som er et senter i hjernen som bearbeider og lager følelser.

Det er bra at hunder tør å si fra ! F.eks at de knurrer. Da er de trygge på oss og tør å vise følelsene sine. Hunder som f.eks straffes for å knurre, blir hemmet i språket ! Man tar fra den en mulighet til å uttrykke seg. Vi skal respektere hunders føelser!

GODT SPRÅK

Siden hunder er flokkdyr har de et godt språk. Det hadde ikke fungert i det virkelige livet om de kranglet og slåss innad i flokken, da ville de blitt skadet, og uforsiktige, og lett kunne dødd ut. Når prøblener oppstår i en familie med hund så er det derfor ofte vår skyld, vi forstår ikke hunden, og respekterer ikke dens følelser.Signalene er innebygd i hundene, alle hunder har dem. Men om de straffes, eller ikke oppnår respons på signalene, kan de slutte å bruke dem.

INSTINKTER

Når det gjelder jaktatferd, så er det et instinkt i hunden, noe som er automatisk. Når noe løper, slår jaktatferden seg på, og hunden vil løpe etter. Dette kan man bruke til vår fordel om man skal kalle inn hunden og løper fra den - da vil den sansynligvis løpe etter.

Å kaste baller som hunden løper etter er ikke bra. Det blir en kunstig form for jaktatferd. Den får bare jaget -men ikke drept noe bytte. En hund ville ikke løpt hundre ganger etter en hare, uten å drepe den.

Det er vanlig at hunder i tenårene prøver alle mulige dumme ting, slik som ungdommer gjør. Da kan de f.eks begynne å løpe etter biler eller joggere. Det vi da må gjøre er å hindre de i dette. Ha bånd på de - og lære de en alternativ atferd. Det kan være å følge med oss istedenfor.

Graving er også noe som er naturlig for hunder, men som vi mennesker sjelden setter pris på. Og i mange raser så ligger gravingen i dem som et instingkt, f.eks hos terriere. Man kan ikke straffe en hund for noe som er instinkter - man kan heller tilby den et sted der den har lov å grave, eller begrense mulighetene for å gjøre det.

BRUKE NESEN

Alle hunder liker å bruke nesen sin. Å bruke nesen er noe man bør la små og store hunder gjøre. Enten det dreier seg om noe så enkelt som å snuse opp godbiter som man slenger utover, eller mer avansert nesebruk som å gå spor, rundering, feltsøk eller annet.

IKKE NAKKEGREP

Mange tar hunden i nakkeskinnet når den har gjort noe galt, dette er helt feil! Det betyr rett og slett at "nå dreper jeg deg!". Hunder vil ta et byttedyr i nakken, og riste til så den så de dør. Hundemødre tar heller ikke valpene sine i nakken. De de gjør, er at de gaper over neseryggen for å markere seg. Det kan vi også gjøre. Vi legger hånden over hundens neserygg, og vipper nesen nedover. Ikke klemme til.

RESPEKTER HUNDENS ADVARSLER

Noen hunder griper med tennene over armen vår, når det er noe de vil vi skal stoppe med. F.eks hvis vi skal stelle et sår og det er vondt. Da kan de gripe hånden, uten å bite- for å be oss holde opp. Det vi skal gjøre da er å stå stille. Drar man til seg armen, så kan det hende at de biter hardere til og bittet kan bli langt mer alvorlig. Stå i ro, så slipper den. Og prøv så å gjøre det man holder på med på en mindre truende måte.

Hunder går i forsvar når de føler seg truet. Vi mennesker kan sende ut mange truende signaler som vi ikke selv vet om. Hvis en hund viser oss tenner, så skal vi respektere det. Det skal mye til før den biter, først vil den prøve å advare oss på sin måte. En annen måte å advare på er ved knurring. Da forteller den oss at vi har godt for langt, eller at den vil ha fred. Det er ikke alltid vi kan slutte med det vi holder på med, men vi kan prøve å sende ut beroligende signaler.

VIKTIGSTE SANS ER SYNET

Mange tror at hundens beste sans er hørselen, men faktisk så bruker den mest øynene. Selv små bevegelser, og ansiktsuttrykk fanger de opp. Og de kommuniserer best seg i mellom med  kroppspråket. Synlige signaler er hundens enkelste måte å kommunisere på. Derfor må vi tenke over hvilke signaler vi sender ut når vi omgås dem.

Når man er på et nytt område og skal trene eller gå tur, så la hunden løpe rundt og undersøke først.

RESPEKTER HUNDENS BEHOV FOR AVSTAND

Når man er flere sammen, så pass å at det er avstand mellom hundene. Hunder tett sammen er ikke bra. Noen hunder takler det, mens andre sender ut siganler om at de ikke føler seg komfortable med situasjonen. Les hunden din, og se om den trenger mer plass rundt seg.

Mange hunder reagerer når man holder rundt de. Da trenger man inn i dens kroppssone, og resultatet kan bli bitt. Det er ofte slik barn blir bitt - de skal klemme eller kose - og kommer for nær innpå hunden. Den kan sende signaler på at den ikke liker seg, men hjelper ikke dette, kan resultatet bli at den biter!

Ofte lar man hunden si fra til andre hunder når de kommer for nær, mens vi reagerer når den prøver å si det til mennesker. At en hund er snill, betyr ikke at den skal plages og måtte finne seg i alt fra oss. Vi skal respektere når hunden vil ha avstand.

STRESS

Når valper begynner å bite i bandet, så kan det bety at den ikke orker mer ! Den er stress, og sliten, og prøver å fortelle oss at "Nå klarer jeg ikke mer, la meg slippe, jeg vil hjem!". Dette kan ofte skje når man er på tur med de og har gått for lenge.

Når hunder gjesper, så er dette fordi at stresset stiger i kroppen på den. De røde blodlegmene blir sure, og hunden gjesper for å få i seg nok surstoff til kroppen. Når hunder er stressa, så tisser de mye. Stress opp - vann ut. Dette er en fysiologisk reaksjon, vi kan ikke nekte hunder  tisse. De tisser ofte mer i forbindelse med løpetiden, og det er ikke rart, hormonene raser. Vi mennesker reagerer også ofte da. Og vi reagerer også med å løpe på toalettet når vi stresser.

Til og med små valper gjesper om de utsetts for noe ubehagelig. F.eks at vi løfter dem opp og de mister fotfeste. Skal vi holde valper så må vi holde under de. Det er bevist at valper gjesper allerede første levedøgn!

SIGNALER

For å ungå at hunden hopper opp på oss, skal vi snu ryggen til den FØR den hopper. Dette er et sterkt signal.

Nesa ned og snusing i bakken er et dempende signal. Ofte kan vi merke dette ved innkalling dersom man er sinna, og hunden er treg til å komme. Da vil den ofte begynne å snuse i bakken, og gå enda seinere. Dette er  fordi den oppfatter oss som agressive, og vil sende ut signaler til oss for å roe oss ned. I stedenfor å være sinna, så prøv heller å snu deg bort, løp, bli blid - så vil den komme til deg.

Et problem på fellesdekk er at mange stirrer strengt på hunden for å få den til å ligge. Det som da kan skje, er at den reiser seg for å gå mot oss- fordi den blir usikker på hvorfor vi er strenge. Da oppnår man stikk motsatt av hva man håpet på, nemlig at hunden skal ligge.

Snu hodet til siden er et dempende signal. For hunder er direkte blikkontakt truende. Når barn krabber mot hunden har de øynene i hundens nivå, og det oppfattes av hunden som uhøffelig.  Ser vi at hunden reagerer på det, så tar vi bort barnet.

KLØ HUNDEN

Hunder liker godt å bli klødd, men å bli "dunke-klappet" synes de ikke noe om. De kan venne seg til det. Å bøye seg over hunden er også truende. Vi må trene hunder på å godta dette - f.eks om man skal på utstilling og dommeren skal klemme på hunden. Da kan vi med godbiter "lære" den at det ikke er negativt.

Sitter man i ro - roer man ned hunden. Sitter man og gjesper, så virker det enda bedre.

Tissing er et dempende signal, sosialt, og en nødvendighet. Turid Rugaas mener at det ikke har noe med markering å gjøre.

Hun mener også at riing er stress, og ikke dominans. Adrenalinet som stiger når man stresser gjør også at kjønnshormonene stiger.

Og at høye haler ikke har med dominans å gjøre, men er et tegn på at hunden er anspent/stressa.

LÆRER VED ASSOSIERING

Hunder lærer ved assosiering. Dersom den påføres ubehag i en situasjon, kan den forbinde dette med  situasjonen. F.eks man tråkker på den og den får øye på en hund. Eller man rykker i bandet, og den får vondt i nakken når den skal til å snuse på noe......

GÅ I BUE

For hunder er det uhøffelig å gå rett imot. De går om de kan i en liten bue mot hverandre. Hvor stor denne buen er avhenger av hundene og situasjonen. Observer hunden din, og se om den føler seg vel i møtet, eller om den trenger mer plass.  Store burer og at den går sakte - er svært dempende. Tving ikke hunden til å gå rett mot andre. Møter du en redd hund, så se til siden og ikke rett på den, og om du kan så gå i en liten bue forbi den, så opplever den kanskje møtet som hyggeligere.

GÅ SAKTE AKSJON

Hunder kan benytte seg av å gå sakte om man er streng når man roper den inn. Da kan den gå saktere og saktere til den nesten stopper opp. Man kan også oppleve dette om man skal trene "dekk" og er hard i stemmen, da kan man få en hund som legger seg sakte ned. Det er ikke for å irritere oss, men fordi den prøver å roe ned en for hunden ubehagelig situasjon.

Om hunden føler at situasjonen er ubehagelig, f.eks under øvelsen På plass - kan den reagere med å gå saktere bak oss. Da nytter det ikke å bli sinna.

Logring betyr ikke alltid at hunden er glad, det kan også bety at den prøver å blidgjøre = som et hvitt flagg.

Å gå ned i lekestilling er også et dempende signal. Ikke alltid det betyr lek.

GÅ MELLOM - DANNE BARRIERE

Mange hunder vil prøve å gå imellom oss når vi blir tette med hverandre, eks klemmer eller danser. Det er ikke fordi den er sjalu, men fordi den oppfatter oss som truende mot hverandre, og er redd for at vi skal begynne å sloss. Den vi splitte opp.

Vi kan gå mellom om det er tilløp til knuffing.

Vi kan gå mellom i møtesituasjoner.

Når man har å gjøre med en hund som ikke liker andre hunder, kan man med fordel trene i band og gå samme vei. Man bruker så lang avstand som er nødvendig, og kan bruke andre personer som barriere i mellom. Det blir ved å gå samme vei mindre konflikter enn om man går mot hverandre. Man trener over tid, og minsker avstanden mellom hundene gradvis. etterhvert prøver man å ta bort personene som går mellom, til man kommer så nær man kan uten at hundene begynner å bråke. Dette gjøres i økter over tid. Bruk gjerne en fotballbane eller lignende sted med god plass. Paralell gåing og rolige turer i band kan løse problemet med hundeagressjon.

For mye lek med andre hunder skaper stress. Og hunden kan komme raskere i forsvar mot de andre hundene og mennesker. Leken kan plutselig eksplodere i sinne pga stress.

LØSNINGER

For å løse problemer, bør man gjøre følgende:

* Ta fra hunden muligheten til å gjøre den uønskede handlingen

* Ha hunden under kontroll

*Lære den en alternativ atferd. f.eks: følge etter eier - sitte foran eier - legge seg ned ...osv.

Man må LÆRE hunden  - ikke straffe den.

EKS: Hund som løper etter biler: 1 Ha den i band, 2 Da kan den ikke løpe, 3 lære den at den heller skal følge eieren.

EKS 2. Hund som løper etter joggere/dyr. 1, Gå steder hvor man ikke treffer så mange, 2 ha hunden i langline eller band, lære den at når den ser noen, skal den komme og sette seg foran føreren og få belønning.

Løsninger kan også være å  sette noe foran vinduet så hunden ikke kan stå og bjeffe på ting den ser, legge noe i sofaen så den ikke kon hoppe opp, lukke døren så den ikke kan løpe ut og skremme gjestene osvo sv.

Dette var det jeg fikk med meg. Desverre nummererte jeg ikke notatene, så rekkefølgen kan være noe tilfeldig.