Shih tzuen er en gammel rase som opprinnelig er fra Tibet, men England er dens hjemland. Den skulle ligne en løve, og skremme bort onde ånder og bringe lykke. Rasen var høyt verdsatt, og enkelte slike småhunder ble sendt som høyt skattede gaver til det keiserlige hoff i Kina. Der ble rasen blande med pekingeserhunder. Jeg leste et sted at den regnes for å være en  krysning mellom lhasa apso, og pekingeser.  På 1930 tallet kom rasen til Europa. Da ble den introdusert under navnet Tibetansk løvehund - samme navn som lhasaen gikk under. Selvsagt ble det konflikter. Oppdrettere var uenige om type og rasens nese lengde.. Det som senere ble SH hadde da kortere neser enn de andre. De hadde runder hoder, større øyne, og de hadde kortere bein. Dessuten så var de bredere, og beina var ulikt plassert. Til slutt ble man enige om å dele dem i to raser, for enige ble man ikke. Da ble det også slutt på "nesekrigen". Det ble krysset inn pekingeser for å forsterke trekkene til den SH i har i dag.

I 1932 kom i følge Minatyrhundboken de første tre SH til landet og man har oppdrettet denne rasen frem til i dag.  I dag er  vårt avlsmateriell basert på også engelske og svenske hunder

Her har jeg prøvd å tegne en av hver rase.

Det finnes en europeisk og en amerikansk variant av Shih Tzu. Den europeiske har jeg forstått er er lavere, og breiere i kroppen. Den  amerikanske har lengre ben, er mer elegant i bevegelsene, og ikke så kompakt. En Shih tzu skal ha brei kropp, ikke smalere bakover, bredt hode- dette gir breiere kjeve, og mer plass til tennene. Den skal ha litt oppstoppernese, og en hale høyt opp på ryggen. Helst ønsker man at den bærer halen pent oppe av seg selv, men det er lov å holde i den på utstilling.

SH er en rase med masse pels. Den skal ha lang dekkpels og underull. Det foretrekkes rett pels, uten bølger. Den har omtrent fotsid lengde på pelsen når den er rundt ett år gammel. Når valpen er 8-9 måneder så begynner en vanskelig periode mens den skifter valpepelsen. Da blir det lett floker, og pelsen trenger mye ettersyn. De som kan denne rasen bader hundene en gang i uken, etterfulgt av nøye greing og føning. Det er viktig at man lærer valpen fra den er liten til å ligge på ryggen og godta stell. For dette gjør alt mye lettere når den får lang pels og skal stelles liggende på ryggen.

En annen ting å tenke på er at man passer godt på når valpen feller melketennene. Den kan få et svært uregelmessig bitt om noen av melketennene blir sittende fast når de blivende tennene kommer. Det hender også at noen SH mangler tenner.

Man bør feste hundens pels opp i en topp i pannen hver dag, slik at den slipper hår i øynene og ser skikkelig. Det er også lur å feste bartene i stikker, slik at den ikke får mat i håret. For å unngå rødbrun missfarging i pelsen, kan man lære den å drikke av en drikke flaske med tut, da blir ikke bartene så våte som de ville blitt om den drakk fra vannskål.

For å unngå problemer med ørene, så napper man bort hår i øregangen, slik at det kommer mer luft til.

Øynene bør man følge nøye med på så hunden ikke går med hår, rusk, eller slim i dem. Tørk det bort, og skyll om nødvendig øynene.

En SH er en hund som er sporty og glad i å gå turer. Man bør la den få gå tur, selv om den er i full pels. Man trenger jo ikke ta den med seg i skogen. Det er en aktiv rase som elsker å løpe og leke. Skal man ikke stille den ut, så kan  man klippe den ned, da kan den få leve et "vanlig" hundeliv, og man sparer seg for masse arbeid. Men da skal man vite at det tar et par år før den er vokst ut igjen. Har man den i full pels, er det ikke alltid så lurt å ta på den en kjeledress heller, for pelsen sies å floke veldig lett.  Men har man gode pels produkter så skal de tåle mer før de floker. Noen bruker olje i pelsen. For mye børsting sliter også på pelsen, man skal ikke børste tørr pels.

En SH kan være sta. Og hvis den bestemmer seg for at den IKKE vil gå, så står den. Kanskje den har dette fra Pekingeseren? Jeg har nemlig blitt fortalt at de er akkurat på sammen måten når det er noe de ikke vil :-)