Kaninburet:

Det er også viktig at buret ikke står direkte i solen, for da blir det veldig varmt inni. Da kan kaninen få heteslag.

Mer behagelig er tett bunn. Da bør man bruke noe som er vanntett og ikke suger til seg urin. Baderomsplater er gode til dette. Tett med silikon langs veggen så det ikke trekker inn urin. Oppå dette har man spon, eller man setter inn en toalettkasse i et hjørne, hvis kaninen har valgt et sted til toaletthjørne. Da begrenser man bruken av strø, og mengden av skitt i buret. Når man renser buret, så bruker man en liten spade eller lignende, og skufler alt ned i en bøtte eller hva man nå bruker. Så legger man inn reint spon.

En mulighet er å lage en løpegård, enten som står fast, eller som kan flyttes. Inni denne kan man sette et isolert hus til den. Da får den mer plass å være på. Jeg lagde dette gressburet/luftegården etter en modell på internett. Den er satt sammen av fire sider. jeg har borret hull og satt den sammen i hjørnene med lange bolter og mutter på. Da kan den skrus fra hverandre og settes vekk flatpakket. Pga fare for mink, så har jeg nett i bunnen. Dette gjør at de ikke for tak i gress, men at jeg må gi dem det. Hadde buret stått et annet sted, så kunne jeg hatt nett i bunnen med større huller i. Grunnen til at nett i bunnen er en god ide, er at kaniner elsker å grave, og de graver fort. Vips på noen minutter kan den være borte. Taket festes med lastestropper. En krok i taket, en krok i veggen.

Det som er viktig å huske på når man skal ha utekanin, er at man ikke må glemme den!! Jeg har sett eksempler på kaniner som står for seg selv et sted langt unna huset, helt glemt. her står de i gammel spon, urin og avføring. Vannet er brunt og gammelt, maten og høyet tilsølet med avføring, dyr, og spon, . Dette er et sørgelig syn. Kaniner som en gang betydde noe, men som er glemt. Som kanskje får mat og vann en gang innimellom, men ellers er forvist til seg selv. Kaniner som kanskje barnet i familien tigget seg til, men som ikke lenger er av interesse.

Ellers så får man jo tak i de vanlige "trekant burene" Disse  gir etter min mening liten plass å bevege seg på. Og er ikke så trygge når det gjelder rovdyr siden burets sider ligger innover kaninen. Jeg har selv opplevd at en hund bykset på skråveggen av buret, og faktisk nappet ut en stod dott med pels fra kaninens hode. hun var livredd etterpå og hadde små blodprikker etter at pelsen ble rykket ut. Dette buret hadde vegger av kyllingnetting, noe som gir etter for press. En annen type er de man kan kjøpe som ligner på kompostbinge elemnenter. De setter man sammen i hjørnene. Men her er det lett for en kattepote å komme inn med klørne fremme. Selv om buret i konstruksjonen er ganske sterkt. Det grønne på bildet er mitt, det har en liten luke på siden, og det er ikke så lett å få tak i dyrene om de klemmer seg inn i et hjørne.

Også når det regner, så må man ut og snakke litt med kaninen, stelle den, se at den er frisk. Om vinteren, må man flere ganger om dagen ta inn vannflaske til tining, og henge ut ny flaske med vann. Det hjelper lite å pakke inn flasken med strikkesokker ol, for vannet fryser først i tuten. Også gulrøtter og agurker fryser. Så skal kaninen få drikke, så må man altså ta på seg bryet med å gi den opptinte flasker minst et par ganger om dagen.

Det som uansett er viktig å huske på- er at kaninen skal ut av buret og strekke på bena hver dag. Bor kaninen inne, kan man slippe den i et rom der det ikke er masse ledninger den kan gnage på. Husk å holde øye med den, ikke la den være løs uten tilsyn. Bor kaninen ute- så kan man lufte den i sele.

Dersom man velger å ha kaninen inne, er det etter min mening lettere å ha kontakt med den. Da ser man den oftere,  kan prate med den når man går forbi, og kan sette seg ned med den på fanget. Jeg har prøvd begge deler, og kan skrive under på at man får et helt annet forhold til dem når man har de inne. Da ser man personligheten og får de lettere tamme.

Skal man ha kaninen inne så trenger man et innebur. I dyrebutikkene får man hovedsaklig to typer. Begge har plastbunn.

Den ene varianten har tette gjennomsiktige vegger, og en åpen luke på taket. Dette er IKKE å anbefale. Det hindrer riktignok en del søl av spon på gulvet, men inni et slikt bur blir det en sommerdag fort alt for varmt, og luften for dårlig.

Den andre typen har gitter, luke på toppen, og vanligvis en i siden. Når det gjelder størrelsen på et slikt bur, så kan man få de alt for små. I bøker kan man lese at bur som er f.eks 40*70 er passende. Men selv til en liten kanin så er dette for lite!! Her kan ikke en livlig kanin hoppe frem og tilbake. Buret skal etter min mening  MINST være 50*100 cm. Det finnes også en variant som er litt lengre enn dette. Slike bur koster en del, og man må regne med at det går an tusenlapp og kanskje mer. Felleskjøpet har også noensteder slike bur, og de kan være rimeligere enn i dyrebutikken, men pass på størrelsen. Vi har ett som er 140*60, men det har vi bestillt fra sverige. I norge får man det ikke.

Inni buret enten det står ute eller inne skal kaninen ha en skål til mat. Denne bør ha rette kanter sånn at den ikke kan velte. Man trenger også en drikkeflaske. Denne fylles med vann og ristes oppned før man henger den opp. Grunnen til at man rister den er for å få dryppeventilen til å virke. Det hender at slike flasker henger seg opp og kaninen får ikke ut vann. Så bruk en finger forran tuten og sjekk at det drypper før du forlater buret. Jeg har selv opplevd en flaske som gikk tett, og det var ingen koselig opplevelse da jeg kom tilbake etter helgebesøk et annet sted. Kaninen var i live, men var kjempetørst, den hadde jo ikke fått vann  i seg. Så dette er viktig. Utenom dette trenger man en høyhekk til å henge opp høyet i, slik at det ikke blir trampet og tisset på. Det finnes utevndige i plast, disse er lette å fylle i og lekker ikke. Det finnes også innvendige som er laget som gitter, dette napper kaninen høy utav.

For å holde kaninen i aktivitet, så anbefaler jeg at man setter inn noen plater/hyller. Disse kan tres gjennom sprinklene, eller festes med kroker i sidene.  Da kan kaninen hoppe opp og ned. Setter man maten oppå en slik hylle så må den jobbe litt for føden. Tykke greiner å gnage på, en saltstein, og en gnagestein er også viktig. Et hus bør ha flatt tak slik at kaninen kan ligge oppå det og kikke. Men sett ikke inn hus før kaninen er trygg på deg, ellers vil den bare gjemme seg.

Kaninens mat:

Når det gjelder mat så er meningene delte. Noen mener at man skal gi bare kaninpellets, andre gir kanin- eller gnagerblandinger. Jeg har prøvd begge deler, og har ennå ikke merket noe til sykdom når jeg har foret med blandinger. Men det er klart, at dersom kaninen bare plukker ut noen få sorter som den liker, og alltid lar resten ligge, så får den ikke i seg alt den trenger. La maten stå slik at den spiser det. Pass på når det gjelder havren (lange korn), for her spiser de innmaten, og lar skallet ligge igjen, dette kan man ikke forvente at den spiser.

Foruten mat, så trenger den høy. Alt den vil ha. Høy er sundt og viktig for kaniners fordøyelse. Høyet skal ikke være støvet eller muggent. Det skal lukte friskt og godt.

Kaniner har sart mage, men om man venner den til litt etter litt, så blir de veldig glade for gullerøtter, salat, løvetannblader, skvalderkålblader, druer, blader fra bjørk, hassel, selje osv. Kvister og greiner er også bra. Det er utrolig mye de kan spise, men det blir lett til at man gir av det man likevel har i huset eller hagen/skogen likeved.

Atferd:

Kaniner er veldig teritorielle og kan sjelden dele bur med en annen kanin. Det kan gå helt fint mens de er små, men når de blir kjønnsmodne så begynner de gjerne å sloss. Dersom de har stor plass så kan det gå bra, men innestengt i et standard bur har de ikke noen steder å rømme når det blir for hett.

Kaniner bor gjerne sammen med andre i et område. De har egne huler, og er naboer.  De er veldig opptatt av å nusse og stelle hverandre. Særlig på snuten og oppå hodet.  Derfor bør man klappe de forsiktig på neseryggen. Dersom kaninen kommer og strekker frem hodet kan det hende at den vil at du skal klappe den slik. Jeg hadde en gang en kanin som var slik. Hun slikket dessuten tilbake når jeg rakte hånden frem, Men dette varierer, man kan også få seg et bitt om man prøver.

Kaniner har svært få lyder. Det kan hende at de skriker, men da er det i sterk smerte eller dødsangst. Hvis de er irriterte så kan de brumme. Tramping er tegn på at de prøver å advare om noe skremmende. Plutselige lyder kan føre til tramping, mens kaninen har ørene på stilk for å analysere situasjonen.

En kanin som er redd kan trykke seg flat mot bakken, men også sitte sammenkrøpet og liksom hyperventilere. Hvis den er veldig varm så hender det at de strekker seg så lange de er med magen mot underlaget. Da ser kan gjerne at de puster fort, og at ørene beveger seg i takt med pustingen. Hvis kaninen er avslappet, eller sliten , så kan den legge seg liksom på siden. Da strekker den seg ut, og puster ikke så fort. For å ligge slik, så må de gjerne føle seg trygge. Man bør ikke klappe den da, men la den få ligge i fred og slappe av.

Når man omgås kaniner skal man alltid bevege hånden sakte mot de, slik at de får se at man kommer. man skal helst løfte de med en hånd under magen, og så ta rundt de. Er de vanskelige å få tak i kan nakketaket brukes, men ta da også i skinnet og ikke bare i pelsen, da den kan riste seg løs og få pelsen revet ut med roten. Pass på så fort som mulig å få en hånd under baken på den, ikke la den henge slik. Løfting etter ørene er dyreplageri. Bær den inntil kroppen, eller oppå armen, hold den godt så den ikke kan falle ned. Mine kaniner har satt pris på å sitte ganske langt oppe på skulderen, og gjemme seg i håret mitt.

Ting å tenke på.

Kaniner kan om de stelles bra og trives bli 6-7 år, mange eldre og mange ikke så gamle. Det er viktig når man kjøper kanin at man ser at tennene er gode. Tenner som har feil stilling vil ikke slites mot hverandre når den spiser, og kan begynne å vokse i munnen dens. Slike tenner må klippes. hvis ikke klarer den ikke spise. Noe som også er et problem som kommer av for lange tenner, er at jekslene begynner å vokse også. Da stikker de kaninen i kinnene når den spiser, og slike kaniner slutter ofte å spise. Dette kan man ikke se selv, kaninen må bedøves og dyrlege kikke innerst i munnen på den. Evt spisser raspes bort. Tannfeil er arvelig, pass derfor på dette.

Man må også huske på kaninens klør. Disse må sansynligvis klippes. Om man klipper litt en gang i månden, så ungår man for lange klør. Lange klør kan også lett henges fast og rives løs. Man klipper med en klotang for katter. Pass på å ha godt lys. Lyse klør er lettest å klippe. Hold godt tak i labben så den ikke drar den til seg mens man klipper. Klem kaninen fast mellom lårene eller få en annen til å holde mens du klipper. pass på at du ikke klipper nerven - da får kaninen vondt og det blør.

Noen ganger blir kaninen grisete bak, da må man hjelpe den å bli ren. Hold baken under rennende vann, pass på så det ikke er for varmt, og vask den.

Kaniner har også noen luktkjertler bak på hver side av kjønnsorganet. De er mørkbrune og lukter stramt, og ligger i en liten hudlomme. Plukk forsiktig bort, evt bruk litt matolje til å mykne det opp med så det løsner lettere.