Da Vilde fikk valper

13. 11  05  . Vårt første valpekull i bilder.

Her kommer den første valpen med bakbeina først, faktisk Sessa.. Siden det hele var nytt for meg, hadde jeg utstyrt meg med plasthansker.

Liten og våt.

Jeg hjelper Vilde med å tørke en av valpene

Mamma Vilde slikker ren en valp. Navlestrengen er tygget over

Her venter en liten en, mens den neste er på vei.

Etter tre valper raskt etter hverandre i løpet av 40 minutter, får hun endelig en pause.

Her er hun, min egen Sessa, Mamma Vilde følger nøye med på hva jeg gjør.

Endelig så er det over. De små er tørre, og ligger og suger pupp.

Mett og god, nå er det tid for å sove litt.

Sover godt på mammas labb.

Fødselen begynte med rier i 15.30 tiden. 15.50 Kom den første valpen til verden. Så gikk det slag i slag. De tre første som perler på en snor. De andre fire ble spredd utover til den siste kom ut klokken 22.00. På slutten var Vilde skikkelig sliten. Hun orket knapt å presse. Hun fikk grønn utflod bak, og jeg ble virkelig bekymret, for det er ikke noe bra tegn. Da kan valpen være død.  Jeg presset henne på magen, masserte henne, og oppmuntret henne til å ta i. Og endelig ,  plutselig gled den siste ut. Helt grønn. Jeg fikk plukket henne frem, og gnei henne grundig i et håndkle for å få liv i henne. Hun var veldig svak til å begynne med, men så kom hun seg, og kunne legges ned til morens pupp for å få melk.

Her er Vesla. Den siste valpen som ble født. Her tørker og varmer jeg henne.

I dagene som fulgte dreide verden seg om valpene for Vilde. Hun ville ikke ut av kassen og måtte bæres ut for å tisse. Hun fulgte de små med argusøyne, og det var slett ikke lett å få veie dem. Mat og drikke fikk hun servert i kassen. For å skille de små fra hverandre så merket jeg dem med neglelakk.